En god sommer – Oppmerksomhet, ferdigstillelse og miljøpris!

Fra prøvekjøring i pinsen fram til august er har arbeidet med tilkobling av de offentlige byggene på Kolvereid gått sin gang. Etter at Nærøy Bo- og behandlingssenter ble påkoblet, startet leveransene av varme til Nærøy kommune. I starten er også Nye Nærøy ungdomsskole, Rådhuset og Kolvereid barnehage tilkoblet biovarme. Etterhvert blir alle offentlige bygg påkoblet i Kolvereid sentrum, med mål om at alt skal være på plass innen årsskiftet 13/14.

Etterhvert som åpningen nærmet seg fikk vi mer og mer oppmerksomhet – og positiv sådann. Først fikk vi en artikkel på NYNs hjemmesider:

«Vi har et bioenergianlegg!»
«Om få dager vil det stige røyk fra pipa til Bioenergi Ytre Namdal på Kolvereid! Om røyken er svart eller hvit, eller kanskje til og med usynlig, markerer det uansett starten på en ny miljøbevisst æra i Ytre Namdal…» Les mer på nyn.no

Fra Bondebladets artikkel

Fra Bondebladets artikkel

Så fikk vi Bondebladet på besøk:
«Problemkratt blir golvvarme  – Bønder gløder for biovarme» Tekst og foto: Marianne Østby, frilansjournalist.

«Kvist og slip etter beiterydding og kanthogst langs veiene er ofte en utfordring. De fem bøndene i Bioenergi Ytre Namdal derimot, ser kroner i det lokale krattet.

De er usedvanlig optimistiske, de fem bøndene som for tre år siden begynte å drodle med tanken på bioenergi. Da Nærøy kommune vedtok sitt ønske om satsing på bioenergi på politisk plan og det ble igangsatt et prosjekt for å øke avvirkningen i skogen, øynet bøndene et håp. 

– Det har lenge vært en utfordring rundt hva vi skal gjøre med tømmer og slip som blir liggende igjen etter kantslått, beiterydding og uttak av hogst. Nå kan den – i utgangspunktet – problematiske råvaren gjøre nytte for seg, sier leder i Bioenergi Ytre Namdal, Snorre Tørriseng.

Bioenergi Ytre Namdal utgjør nå et aksjeselskap som per 2013 har investert over 12 millioner kroner i et flisfyringsanlegg på Kolvereid i Nord-Trøndelag. Anlegget skal i første omgang forsyne alle kommunale hus, samt privatboliger og næringsbygg som ligger i og rundt kommunesenteret.
– Det er et stort løft for oss bønder å kunne levere ferdig vare. Normalt leverer vi råvarer, slik som kjøtt, melk og tømmer. Nå leverer vi et ferdig produkt i form av vannbåren varme helt inntil huset. Det er litt stas, og vi føler oss enda mer komplette som leverandører av viktige varer, sier medeier, melkeprodusent og nestleder i Nord-Trøndelag Bondelag, Kåre Aakre.

Bare de siste årene har satsing på bioenergi økt i Nord-Trøndelag, ifølge Nord-Trøndelag Forskning. Da Nærøy kommune la ønsket om vannbåren varme til kommunale enheter ut på anbud, la Bioenergi Ytre Namdal inn et tilbud og vant konkurransen.
– Vi etablerte etterhvert et aksjeselskap, og signerte avtale med kommunen som gir løfter om levering i 15 år, beretter Snorre Tørriseng.

De fem bøndende i aksjeselskapet driver med svineproduksjon, kjøttfe, villsau og melkeproduksjon, og ønsker flere ben å stå på i det tradisjonelle jordbruket.
– Vi har alle skogeiendommer, dermed ble skog et sentralt tema når vi tenkte på alternative inntektskilder til gården. Tilgang på råvare er det minste problemet. Skog og kratt har vi nok av, sier Svein Skagemo.
Bøndene i selskapet ser ikke for seg at kommende inntjening på salg av biovarme vil forvaltes i produksjonen på gården.
– Nei, det tenker vi ikke. Produksjonen på gården går som før. Et økonomisk overskudd fra biovarmen vil trolig forvaltes rett inn i selskapet, for så å utvikle dette, mener Steinar Skaftnesmo.

Etableringen av Bioenergi Ytre Namdal er også delvis et utspring fra prosjektet Økt skogbruksaktivitet i Ytre Namdal og Bindal 2010-2013 som ble satt igang av Bindal og Foldereid skogeierlag for nettopp å øke aktiviteten og verdiskapinga i skogruket. For å fronte prosjektet ble Solbjørg Kjølstad ansatt som prosjektleder i 50 prosent stilling.
– Skogbruksaktiviteten i Ytre Namdal var veldig liten da prosjektet ble satt igang. Årsaken var pressa økonomi, som igjen førte til nedbemanning i Allskog og følgelig ble regionen uten egen driftsleder, sier Kjølstad.
Likeledes forteller hun at store deler av gammelskogen i regionen står på mange små eiendommer med glissen naturskog. Skogen står i veiløse områder, landskapet er ulendt og driftskostnadene for skogeieren blir store.
Med et budsjett på 2,2 millioner kroner har Solbjørg Kjølstad ledet prosjektet som blant annet har bidratt til at Bioenergi Ytre Namdal har blitt en realitet.
– Deler av prosjektmålet var å se på mulighetene for å utnytte mer skogsvirke til bioenergi. Dette har de fem gårdbrukerne tatt ansvar for, sier en fornøyd prosjektleder, og applauderer innsatsen til Bioenergi Ytre Namdal.

Avvirkinga i Nærøy kommune i 2010 og 2012 regnes som bunnår. Avvirkningsmålet i prosjektperioden var å øke fra 10.000 kubikkmeter til 15.000 kubikkmeter. Målet ble ikke nådd, men nesten:
– Totalt ble det avvirket 14.000 kubikkmeter i Nærøy og Bindal, kommenterer Solbjørg Kjølstad.
– Bioenergi er imidlertid det området som har hatt størst måloppnåelse i prosjektarbeidet, fortsetter Kjølstad.

Bioenergi Ytre Namdal ønsker på sikt å videreutvikle seg til å levere biovarme også til andre kommuner og i større grad det private markedet i og rundt Nærøy.
– Det viser seg at flere gårdbrukere er interessert i å levere virke til oss. Nå må vi jobbe med å informere skogeierne om hvilke muligheter bioenergiselskapet utgjør, og hvordan økonomien med levering av bioenergivirke faktisk er. Potensialet er enormt, og tilgangen til virke er stort, sier Snorre Tørriseng, og mener at satsingen også er helt rett tidsmessig:

– Fra politisk hold er det stort fokus på bioenergi. Dette er det mest framtidsretta prosjektet vi har gjort på lenge. Vi ser svært positivt på at vi faktisk tar ansvar for biovarme som energikilde, sier Tørriseng, som ikke legger skjul på at idealismen er stor.
– Ja, kanskje større enn det økonomiske aspektet. Selvfølgelig ønsker vi at det skal bli ønomisk forsvarlig å drive dette anlegget, men det beste er å vite at vi faktisk kan utnytte enda mer av skogen, benytte oss av virket som tidligere har vært en problematisk kvisthaug, for å billedliggjøre det helt, fortsetter Tørriseng.

Gårdbrukerne mener det er på høy tid at ressursen blir utnyttet. Anlegget på Kolvereid gjør at bioenergiandelen i Nord-Trøndelag økes med ti prosent.
– Det sier litt om hvor mye det er å hente. Ressursen ligger der, det er bare opp til oss å gjøre noe med den, påpeker gårdbrukerne.

De fem gårdbrukerne drifter anlegget for egen maskin, og har investert i en fliskutter. Det meste av oppflising og frakt vil gårdbrukerne gjøre selv. Virke til flisfyriingsanlegget blir samlet opp og buntet, og videre lagt i fliskutteren. Transporten inn til anlegget står gårdbrukerne for selv.
– Vi gjør mest mulig selv, men hogsten ut i felt står de øvrige grunneierne for, eller entreprenørene som gjør arbeid som kanthogst langs fylkesveiene eller beitehogst i terrenget, forklarer Tørriseng.
Likeledes tenker de fem bøndene på videresalg av egen kompetanse. Det forklarer de slik:
– Vi har økt vår kompetanse innenfor bioenergi, utvikling av eget selskap, etablering av flisfyringsanlegg og salg av biovarme. Det er klart vi har lært mye, og har styrket kunnskapsnivået innenfor bioenergi. Dette kan forhåpentligvis dra nytte av ved å hjelpe andre i gang med lignende prosjekter, og således tjene på det vi allerede har innhentet av kompetanse, sier Snorre Tørriseng.

Selskapet holder på å utarbeide et undervisningsopplegg som skal brukes i skoler lokalt, nettopp for å gjøre de kommende generasjoner bevisst på mulighetene rundt bioenergi.
– Vi å tenke langsiktig. Etablering av biovarme er ikke gjort over natta. Her skjer utviklingen over tid, men vi har stor tro på at dette er riktig satsingsområde, sier Tørriseng videre.»

Flisfyringsanlegget
Investering: 12,4 millioner kroner
Aktører: Snorre Tørriseng, Svein Skagemo, Steinar Skaftnesmo, Kåre Aakre og Ole Harry Lie
Totalentreprenør: BioLand AS
Støtte: Innovasjon Norge
Levering: 3,5 GWh
Nett: 2,2 kilometer rørgater
Mål: levere 2 GWh i starten
Kapasitet ved full drift: 3,5 gWh
Forbruk: 1.500 kubikkmeter fast virke, tilsvarer om lag 3.500-4.000 kubikkmeter flis
Kjel: Heizomat 850 kW

…og som om ikke det var nok, fikk Bioenergi Ytre Namdal på Verdens miljødag overrakt Nærøy SV sin aller første miljøpris!

Fra Namdalsavisa Foto: Sturla Norbøe

Fra Namdalsavisa
Foto: Sturla Norbøe

«Miljøpris på miljødag»
«Midt mellom kvisthaugene som skal til det nye selskapets forbrenningsanlegg på Kolvereid, overrasket SV-leder Tove Paulsen styremedlem Kåre Peder Aakre stort onsdag morgen.

– Jeg ble faktisk voldsomt overrasket, men dette var artig, sa Aakre etter overrekkelsen.

Enkelt å finne prisvinner
Verdens miljødag har vært arrangert siden 1972, og på dagen 5. juni innstiftet Nærøy SV sin egen pris. Så langt Tove Paulsen kjenner til, har det ikke vært gjort noe liknende tidligere i regi av partiet. Men valget av den første prisvinneren var ifølge SV-lederen svært enkelt.

– Dere har holdt på lenge for å få dette til, og det har vært motgang. Men nå kan dere skaffe miljøvennlig varme til kommunale bygg. Det er CO2-nøytral og fornybar energi. Nærøy kommune har også støttet prosjektet og forpliktet seg til å handle selskapets energi etter anbudskonkurranse, påpekte Tove Paulsen, som også er varaordfører i Nærøy.

Prismottakeren påpekte at selskapet fulgte opp kommunens og myndighetenes satsing på miljøvennlig energi. Oljefyring skal vekk, og sentrale myndigheter følger opp ved blant annet å støtte gårdbrukerne økonomisk for å ta ut skog til biobrensel. Støtten gis over landbruksavtalen.»

Og da skulle egentlig alt være klart til åpning under Kolvereid-dagene – som annonsert!

Tags:

Ingen kommentarer foreløpig.

Legg igjen en kommentar